Hooked

Ble heilt hekta på denna sangen mens vi va i Afrika <3

 

 

 

PUMP IT ON - LYRICS

Ten toes walked me through some heavy blows
I roam, the more I know the more I grow
Cause life is beautiful I don't regret this road
I've lived to know one life, one love, one flow
You just gotta know ..

You know this life can crush your goals
You gotta know you're not alone
It's in your mind you jail your soul
Fly free and live life

Chorus:
With my head held high
I'll buck alone if it breaks my body or breaks my bone
Why live to die when you can live to soar
Although, some of them will love you
And some of them wont 
High and low we all one
We're marching on, we're striving on
So come on everybody
PUMP IT ON!

Pump it on pump it on hey pump it on x 4




I've lived to know that life is just one show
As the clouds flow, pumping high phenomenal
Be original, don't make it dismal
It's just one show, one shot one time one blow!
You just gotta know

You know this life can crush your goals
You gotta know you're not alone
It's in your mind you jail your soul
Fly free and live life

Chorus:
With my head held high
I'll buck alone if it breaks my body or breaks my bone
Why live to die when you can live to soar
Although, some of them will love you
And some of them wont 
High and low we all one
We're marching on, we're striving on
So come on everybody
PUMP IT ON!

Don't cry because it's over, smile because it happened.

Ja, da va man hjemme igjen! Og det va kjempe deilig :)

Samtidig e det veldig merkelig å tenke på alt man har opplevd. I overigår gikk vi på stranda i Cape Town, og nu e vi tilbake i Trondheim. 

Æ må nesten lage et litt lengre innlegg kor æ oppsummere heile turen, men først må æ nesten fordøye alt æ har opplevd. 

Mange følelsa og tanka på en gang.

 

Steffen, Therese og Marimor æ håpe dokker kose dokker heime sammen med familie, vænna og dokkers kjære <3 

 




 

Enjoy the little things in life

I går tok vi oss en aldri så liten spasertur på stranda, kor vi beundra havet, plukka skjell og spiste suppe.




Ka det e med at kor enn man går, så e  det alltid en firbeint som følge etter. 

 




 



 



 



 



 



 







Før vi tok kveld måtte æ knuse alle i billiard og foosball :D

 




 

Sightseeing in Cape Town

s





































 




When the others are turning left, it's when I'm going right

Idag våkna vi te liten kuling, så da bestemte vi oss for å tilbringe dagen inne på Canal Walk, som e et enormt kjøpesenter med 400 butikka.

 

En av de mange inngangan. Det e så stort at tell og me taxisjåførn vårres sleit med å finne frem, nåkka som resulterte i en gratis taxitur inkl. sigthseeing :) hehe

 

 

 

 

 

Vi dolla oss og fikk nye negla og ordna tåfisan.



Vi spiste verdens beste kanelsnurra!

 



Vi spiste bottomless sushi. Bitan gikk på rulleband rundt nåkka som ligna på en bar, og det va bære å ete så mye man makta.

 



Syns om dissa?  Vel, det e Ingridmor sine nye sko :)  (Æ e så ufattelig dårli t å holde på overraskelsa).

  

Ellers så har dagen gått med te å bruke de siste slantan man har på å kjøpe gava. Siden det e dyrar her enn hjemme, så har det blitt lite shopping. Dessuten har shopping stått nederst på lista over "ting å gjøre mens man e i Afrika". Så æ får heller prøve å dele opplevelsan mine med dokker når æ kjem heim.  Tatt over 10 000 bilda og masse filma, pluss at æ har MASSE å fortelle :)

 




 


"One of the most difficult things is not to change society - but to change yourself." -Nelson Mandela

‎"There can be no keener revelation of a society's soul than the way in which it treats its children." -Nelson Mandela. Therese, Mari and I visited Robben Island today, where Nelson Mandela was imprisoned for 18 years. Coming from this without thoughts of revenge, but rather a desire for peace and reconciliation is mildly impressive!

 

Idag tok vi oss en take away kaffe å satte oss på båten ut te Robben Island...

For mange tusen år sia da havet mellom Robben Island og fastlandet ikkje va dekka av sjø, bodde det folk på øya. Etter at nederlenderan slo sæ ned i Cape på midten på 1600-tallet, har øya primært blitt brukt som fengsel.

Innfødte afrikanske ledera, muslimske ledera fra Øst- India, nederlanske og britiskte soldata og sivile, kvinner og anti-apartheid-aktivista, inkl. Sør-Afrikas førstedemokratiske president, Nelson Rolihlahla mandela og grunnleggern for Pan Africanist Congress og Robert Mangaliso Sobukwe va alle fengsla på Robben Island. 

Øya e ikkje kun blitt brukt som fengsel. Mellom 1846 og 1931 va det et sykehus på øya førr menneska med spedalskhet og psykisk og kronsik syke. Under andre verdenskrig (som dokker veit va mellom 1939-45) va øya brukt som trening og forsvarsstasjon. 

I 1840 valgte de å bruke øya som sykehus fordi det ble ansett som både sikkert og sunt.  De kunne isolere farlige saker, samtidig som det ga et godt miljø for kur. I løpet av denna tida ble politiske og felles-lov fanga fræmdeles holdt fanga på øya. Det va på det tidspunktet ingen kur og lite effektive behandlinge tilgjengelig for spedalskhet, psykiske lidelsa og andre kroniske  sykdomma, i 1800 va øya et slags fengsel førr sykhuspasienta åsså.

Siden 1997 har det vært et museum og et kulturminne. Museumet e en dynamisk institusjon som fungere som et samlingspunkt før Sør-afrikansk kulturarv, kor det blandt anna blir kjørt pedagoiske programa før skola, ungdom og voksne. Øya e i tillegg et annlegg for reiseutvikling og det drives samtidig ei pågåanes forksning knytta te øya. 

 

 


 På øya så vi pingvina! Guiden vår kunne fortelle at øya e hjem for verdens tredje største bestand av afrikanske pingvina.

 



Ei av kirken på øya.

 

 



 

 



Vindfullt. Været ute på øya skifte heile tida! 

 

 



Sjå på vakre vekjen <3

 

 


På denna cella bodde det seksti menneska. Vinduan har blitt satt inn i ettertid, så før va det kun gitter forran. 

 

 


Uansett årstid, fikk de kun to pledd hver, som på bilde. Ett te å ligge på og ett te og ha over sæ. Heilt uvirkelig å tenke på kor jævli det måtte ha vært. Uten nåkka vindu og vinden som står på heile døgnet.  

 



Over seksti stykk delte detta badet. 

 



Guiden vår va en tiliar innsatt på Robben Island. Han satt inne i sju år.

 



Bildet over uteområdet inne i fengselet. 

 



Cella te Mandela.

 



Ho Marimor me kanon.

 Det va vanskelig å få me sæ absolutt alt som ble sagt under omvisninga, men her e nån ting tell som hekta sæ på kroken:

* Rundt omrking på øya sto det plassert seks store kanona som ble bygd for å  beskytte fastlandet under krigen. Det komiske va det at krigen va ferdig i 45, mens kanonan ble først ferdig i 47. 

 * Det va en norsk lege som va den første te å beskrive bakterien som forårsaka spedalskhet også kalt lepra (en infeksjonssykdom). Dttan va i 1873, og legen hete Gerhard Henrik Armauer Hansen.

* Nån av de kjente sitatan te Mandela har han faktisk henta fra Martin Luther King, som igjen tok sine ord fra Ghandi. 

 

* nei...nu ble æ innmari trøtt, så tar resten imorra! go natt  

 

 

 


SHARK ALLEY...

... a favourite hunting ground of the omnipotent Great White Shark

 




Shark Alley e en kanal som går gjennom Dyer Island og Geyser Rock og dettan e hovedstaden te hvithaien. For de som følg med på Animal Planet e det her de fleste haireportasjan blir spelt inn.

 

 

Idag tok vi turen ut med båt og joina dem. Det va heilt uvirkelig. Æ trur enda ikkje at det e sant. For et beist! HEEILT UBESKRIVELI RÅTT!!!!!!  Når æ så det beiste komme i mot buret, glemte æ alt anna. Æ glemte at æ lå midt uti Atlantern og kroppen skalv for å holde varmen. Æ glemte at æ va båtsjuk. Æ ble bære heilt satt ut! Nei... Fytti rakkern!! 

 





 




Dem brukte tunfesk tell agn.

 



øverst i bilde kan du skimte en baby hvithai. Æ vil ikkje kalle det en baby, men men:P



Det va tesammen fem hvithaia som luska omkring båten.

 










sånn ser haiburet ut på land.


Æ hadde liksom ikkje så mykje tid te å ta bilda. Æ va rett og slett alt før oppspelt:) Dokker får se film når æ kjem heim!

 

 




 

 

 

For et par daga sia va det et haiangrep på akkurat den stranda der vi hadde tenkt å dra å surfe...

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/southafrica/9214367/Man-killed-in-Cape-Town-Shark-attack.html

Heilt forferdelig...

The Table Mountain

Æ kjenne at det her kjem te å bli et kort og kjedelig innlegg. Men nu har æ nu vært steikanes god å blogge ellers!

Idag tok Mari, Therese, Ryan og æ turen opp på Table  Mountain. Det e et platåfjell, og det høyaste punktet e på 1086 moh (eller no sånt). Det går en gondolheis opp te toppen av fjellet, men det va bære å glemme. Vi sku gå opp, og vi sku gå ned. Ikkje snakk om no anna.

 

Hakuna Matata - No Worries

 







Ut på tur

 

 



Ryan angra litt på at han hadde kasta skoen sine. Han skulle fått en premie for å bestige fjellet med flipp flappa.

 

 



Mari 

 

 



Therese og Mari tar en liten pause og nyt utsikten.

 

 

 

 

 

 

På tur opp.

 





Oppe :) Heilt fantastisk utsikt!

 

 

 



Show off.

 

 

 

Therese med Atlantern i bakgrunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja.... Vi dro på Great White Shark cage diving for nån daga sia !!!

 

 

Spent som vi va...

 

 



Så va dettan den einaste haien vi så :) haha

 

 

 





Det va en stor skuff, så da va det ikkje anna å gjøre enn å lukke auvvan å sove resten av turen.

 

 

 

 

Ellers..

 

 

 

så e det SUSHI for alle pengan... 

 

 

 

 

 

Nu e det kveld og mørkt, for vi skal opp klokka 03:00 å prøve oss på en ny runde med cagediving. Kjenne æ grue mæ ekstra mye nu, etter at en 5 meter langt hvithai drepte en gutt i 20 års aldern på stranda her i går :( Heilt grusomt!!!! ;(

 




 

The funniest thing you can do with your clothes on

Okei folkens. Nu e æ e Cape Town. Den siste dagen på barnehjemmet hadde vi onsdag den ellevte.  Samme dag hoppa vi i bilen og tok farvel me huset vårt i Maun. Det va egentlig ikkje så veldig trist, men det som va trist va å si hade te sukkeret vårt. Huff, det va ikkje morsomt å forlate hunden som så ut te å skjønne at vi skulle reise ifra ho.

 

 
kosepia (om hund vel og merke)

 

 

Det va en lang biltur te Namibia, men vi e blitt så vandt te å sette i bil at det va ikkje nokka å snakke om en gang. Ettersom timan gikk ble veian bære breiar og bedre, og når vi kjørte innover te Namibia så va det som om å komme te et anna kontinent. Et vi e mer vandt te. Windhoek minna om en europeisk storby.

Når Therese og æ kom inn på lodgen i Windhoek og så nåkka som kunne minne om ei himmelseng sperra vi opp auvvan og ja, det vakje anna en å rive av sæ klean og på 2 sekund va vi slokna.

 

 

 

Opp og hopp og pakk.

 




 

Turen sku gå videre te SWAKOPMUND! Som herved e min nye favorittplass. En by i ørken som ligg med kysten, kan det bli bedre? Svaret e: NÆH! Fremme i Swakop tok vi oss inn på en lodge kalt: Willa weisse.

 

Vi va rask ned på stranda førr å døppe tåfisan i Atlantern. Åh, herlige tider.

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 




 

Seinar kom vi forbi et slange zoo. Å fy flate æ har så angst før slanga, så selv om de lå inni glassbur kjente æ nervan va der. Spesielt for Black mambaen som æ har hørt masse ekle historia om.

 



Mari og en liten pytonslange.

 

 

Før det ble kveill kjørte vi ut i ørken i bekkmørkna for å klatre på sanddynen. Sanda va som fløyel!

 


Æ prøvde mg på en slags salto som resulterte i at æ fylte trusa mi med sand.

 

 

 

 Steffen prøvde sæ på et triks æ aldri har sett før, og det førte tell at yndligshortsen hannes revna i skræve. HAHA

 

 

 

 

Middag ute med Dan.

Her  prøve vi på et skoleklasse-bilde-smil. Vakre vene. 

 

 

På menyen va...

...dagens fesk. En lokal fesk som kunne ligne på  torsk, innpakka i morzarella og laks + nån søte babypoteta. Te forrett hadde vi apargessuppa. Vi ble mett og det va GODT, så sånn e det. (Hehe, det her e sånne øyeblikk æ lure på kaffør æ egentlig skriv blogg).

 

Så tok allesammen, bortsett fra mæ, kveld. Æ fikk ikkje sove, fordi æ grua mæ sånn tell det som venta på mæ dagen etter. Når neste dag kom, klarte æ kun å spise en skalk te frokost, i redsel for at det sku komme ut igjen.

 




09:00 ble vi henta av en kar fra Ground Adventures og vi kjørte ut te en liten flyplass midt i ørken. Der skifta vi om for så å bli kjørt te en anna LITEN flyplass 5 mil unna, der ble vi med opp i et lite pissfly uten døre. Folkens, vi har hoppa i FALLSKJERM!

Rett over Kalahari ørken sett vi i et MINIfly. Instruktøren min og æ satt så nært døra at han måtte ha beinan sine utfor. Æ ville ikkje ha fotan mine utfor og satt å tenkte for mæ sjøll, ka i helvette e det æ har begitt mæ ut på. 

Instruktørn min va morsom da. Han holdt omkring mæ som om at æ faktisk skulle dø, og sporte mæ om alt mellom himmel og jord. Alt fra ka æ likte å ete te kordan tvseria æ like osv. en interessant flytur på nesten 30 min oppover, oppover og oppover. Trudde den aldri sku ta slutt. FY faaaaaaan kor høgt. 

 

10 000 fot  og der kaste vi oss ut fra et fly over ørken. Æ flirte og kosa mg heile veien ned, det va  AWESOME!

 

Når skjermen va oppe sporte han ka æ syns og svaret va -This is the funniest thing I have done with my clothes on! AMAAAZING!!   Nede på bakken kjeik æ i været og så Mari komme flyganes. Heilt rått. Når ho landa sprang æ bort å ga ho en god gledesklæm.

 

 

 



Vi fikk ikkje hoppe samtidig pga. lite plass i flyet, så Therese den tøffa hoppa først.

 

Rett fra skydiving og te Quad biking. Einaste vi rakk å gjøre i mellomtida va å hive innpå med en monster(energidrikke) for ikkje å svime av.

 

 

 

 

 

Quad biking va ARTI. Men for min del skulle æ ønske æ haddde litt meir kræfter mellom beinan mine. Men for all det. Utsikten va  som et eventyr der vi cruisa gjennom en flokk med dromedara.  På Quad biking plassn hadde dem en Hall of fame kor blandt anna David Beckham og Angelina befant sæ.

 

Før vi kjørte tebake te lodgen tok vi en tur innom Walwis bay. Det va fint!!!!

 


Et av de mange husan te Beckham. Walwis bay.

 

 

Så va det heim og i dusjen for og så ta ei vellfortjent øl i baren.

 





Fallskjerminstruktøren som æ hadde tiliar på dagen, Richard, kom og joina oss for nån pils for så og ta oss med ut for å kjenne på bylivet i Swakopmund.

 




Og det va arti det. Først stoppa vi med en karaokebar, og slapp av, æ sang ikkje. Æ sang bære stilt  i bakgrunn, men arti det også. Vi traff også piloten vårres ute og han va godt i slaget. Han joina oss og så dro vi videre på neste plass, kor vi fikk shaka litt ass på dansegolvet.

 




 

Det heile ble avslutta med et stort glass vann på kasinoet nedi gata, og deretter nattmat på en bensinstasjon før vi lurte oss ned i loppekassen tilbake på lodgen.

 

 

 

Fy altså. Det va hardt og stå opp å pakke sekken. 09:00 bar det av sted på sandboarding i ørken med hangover. Haha, for en gjeng. På tur dit traff vi på en som heite Ryan, en fra Canada.

 

 

 

 

 

 




For å sandboarde må du først og fremst klatre opp dissan sandynen. Det vil si et steg fremover og to og tell og med kanskje tre steg baokver. Med andre ord, djevelsk tungt. Ikkje bi det no bedre når du e bæsjatrængt og har glemt vannflaska di heime. Men dokker, vi va med godt mot og kosa oss fordi turan nedover va knaill ;-)

Eine gangen vi gikk oppover gikk vi forresten forbi en slææænge:s

Rett etter sandboarding susa vi ned på stranda kor Richard venta på oss.

 


Surfekurs neste

 

Æ va egentlig veldig skeptisk på om æ skulle bruke penga på kurset for muligens å bli haimat, men guuu æ e glad for at æ tok kurset. Det va så arti! Æ klarte å stå FØRSTE gangen, og fikk masse ros. Æ trudde ikkje mine egne øra når æ fikk høre at æ va en av de flenkaste elevan han hadde hatt -You have naturall skills, so you will make a great surfer! -Ehh, WHAT?! Sku te å med få mail om surfekurs æ måtte ta i Cape Town og tips te brett æ må kjøpe. Æ blei HEKTA:D For en fantastisk sport. Æ va siste opp av vannet, og kom kun opp fordi vi måtte dra.

 

 

 

 




 

Så allesammen, æ ønske mæ surfebrett i bursdagsgave!!




Æ rakk så vidt å tørke mæ så ble gåanes med trusevåt shorts og heksehår te vi kom tebake te Windhoek, der vi tok tili kveld.

På morran tok vi farvell med Dan, som måtte kjøre tebake te Maun. Det va merkelig å måtte si hade, når man vet at man mest sannsynlig aldri blir å se hverandre igjen.

 




17:00 tok intercape bussen av fra Windhoek, og alle vi fire + Ryan va om bord i bussen. Heilt te?... Ja for nu ska dokker høre. Etter en time kommer et kvinnemenneske og sjekke passan vårres, og da vise det sæ at vi ikkje kjem over grensa siden vi va 2 DAGA i Zambia for nesten en mnd sia. Vi måtte nemlig ha gulfebervaksine for å komme inn i Sør-Afrika. Vi veste ikkje om vi skulle flire eller gråte. Siden bussen va midt i bushen måtte vi sitte på i 4 tima tell videre, i visshet om at vi kom te å bli forlatt på en bensinstasjon.  Av på bensinstasjon kl. 23:00 fikk vi beskjed om at det kom en buss som skulle ta oss med tilbake te Windhoek og at den skulle komme 02:00. Men med flaksen vårres kom den aldri. Den va forsinka og vi fikk beskjed om at den skulle komme kl. 09:00. Det ble ei laaangt natt på en busstasjon midt i Keetmanshoop.

 




Stakkars pappan te Mari som måtte ringe rundt te ambasada og diverse midt på natta. Så ei STOR stjerna i boka te han!

 

Neste dag fikk vi etter mye om og men tatt gulfebervaksina og fikk beskjed om at vi kunne få være med neste buss te Cape Town, 23:00.

Det ble en lang dag på bensinstasjon, og ekstra tungt ble det når æ va litt lei mæ og hadde en dårlig dag me førr mange tanka. Heldigvis for mæ hadde æ ei Marimor som gjorde det litt lettare og fikk mæ på andre tanka med blandt anna timevis me kortspill. 

 



Bygde tell og med en kinaresturant med kortan.

 

 Når vi va kommet oss på bussen gikk det som smurt gjennom grensa og plutselig va vi pinade i CAPE TOWN. Så nu ligg æ med gjengen på Aloha lodge. Æ e ganske fornøyd for rett nedi gata her (på stranda:P) e det en konge sushiplass, så det bi nok sushi imorra åsså:D NAM

 

En ting te.. trur ikkje æ bi å få sove inatt heller for imorra tili bi vi henta 08:00, og da ska æ verkeli gjøre nåkka som tar kaka.

 

 

- Ska prøv å få lasta opp bilda + videoa av fallskjermhoppet, strikkhopp, surfing osv. imorra. Må låne en anna pc for å få det til. God natt, for den som får sove:)

Just so you know

  Da va det kanskje på tide me et nytt blogginnlegg. Kanskje ikkje nødvendigvis før at æ har så mye å skrive om, men mest før å gi livstegn ifra mæ.

Håret e nyvaska

 

 

 

Det går fortsatt kjempefint her i Maun. Nu om dagan går tida te å arbeide i barnehjem og te å prøve å skrive rapport. Legg merke te at æ skreiv: å prøve! Alt anna friste mer, så rapportskrivinga går ikkje heilt på skinne. Og siden vi e inne på togskinne så kan æ fortelle dokker æ har store plana om å bli tøffar enn toget!. Etter det magiske hoppet fra brua i Vic. Falls har æ bestemt mæ for å prøve mæ på nye høyda. Om æ tørr, får dokker  vente å se!

 

 

 

 

På onsdagen reise vi fra huset her i Maun for godt, og sett kursen mot Namibia kor vi skal være til og med søndagen. Deretter bi det en busstur på over tjue tima videre te Cape Town. Der kjem vi te å tilbringe de siste to uken! Vi har så mye å se frem te, og før vi vet ordet av det, så e vi tilbake i Trondheim.

 


I går va vi en siste gang på Bon arrive og spiste:)

 


Hunden vårres va selvsagt me for å passe på

 

 

 
Nu sitt vi på Wimpy å spis en siste gang og planlegge oppholdet i Cape Town:)

 

 

 

Følg medJ

 




Les mer i arkivet » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012
hits